Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 47 (skann 53)

47 Magnus Lagabøter. 1263— 12811. Håkon Håkonssønns sønn, Magnus, var en forstandig og dyktig mann, men han var ingen kraftig hersker som sin far. Det het om ham at «han ikke kunde like den salte sjø og ei den sterke bølge». En av de første ting han gjorde var å avstå til den skotske konge Suderøiene og Man mot en årlig avgift; Magnus syntes disse norske skattland lå så langt borte og var vanskelige å verge. ' Fordi han fikk bøtt de gamle lover, har Magnus fått det hederlige tilnavn Lagabøter. Der var fra gammel tid flere lagdømmer, og hvert lagdømme hadde sin egen lov og sitt eget ting (Gulating, Frostating, Eidsivating, og fra Hellig Olavs tid Borgarting, med Sarpsborg som tingsted). Nu blev det 6N lov for hele Norge, landsloven. Lagtingene vedblev a bestå, og enhver endring i landsloven måtte bli vedtatt på hvert av tingene. De kongelige lagmenn som kong Sverre først hadde innsatt, fikk mer og mer a si; de blev dommere på lagtingene. Den største bedring i loven som skyldes Magnus og hans far, var den større trygd for hver manns liv. På et riksmøte kort før sin død hadde kong Håkon uttalt følgende: «Alle menn vet hvor stor og mangfoldig skade de fleste ætter her i landet har lidt av manndrap og ved at de beste menn er tatt av dage, som mere nar vært sed her enn i andre land.» Nu blev blodhevn forbudt og strengt straffet. Før i tiden var et manndrap først og fremst en sak mellem to ætter; et drap kunde hevnes eller betales med bøter til slektningene. Hevndrap blev efter Magnus Lagabøters landslov regnet for nidingsverk og gjorde den mann fredløs som øvet det. Det het i landsloven at bare den som kongen dertil har beskikket, må la nogen straffe; for når han gjør det, er det selve loven som straffer, men når en annen gjør det, skjer det av hevn og i vrede. Magnus Lagabøters lov krevde at alt landsfolket skulde eie våben. Ikke alene stod det i loven at på ledingskibene skal bue

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 47 skann 53

Siter