Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 44 (skann 50)

44 ug j erne gi fra sig makten. Kong Håkon gjorde meget for å vinne Skules vennskap. Han tok hans datter til ekte og gav sin værfar titelen hertug, som ingen mann i Norge hadde båret før. Skule hadde fått en tredjedel av riket å styre, men han tok allikevel kongsnavn, og således stod ennu en gang flokk mot flokk i strid om tronen. Et blodig slag stod i Oslos gater. Skule tapte og flydde til Trøndelag, der han håpet på erkebispens hjelp. Klosterruiner fra Selja. Selja var et hellig sted fordi Sunniva, en kristen kongedatter fra Irland, fant tilflukt på øen. Hun blev Vestlandets helgen. Forlatt av sine menn måtte Skule søke tilflukt i Elgeseter kloster. Birkebeinerne slo ring om klosteret og satte ild på. Skule gikk da ut og blev hugget ned. «Hugg mig ikke i ansiktet,» sa han, «uhederlig er det a handle slik med høvdinger.» Dette hendte i år 1240. ?J*aaJ*. «U*aJ- Endelig hadde landet fått fred efter de langvarige borgerkriger. Håkon gjorde den retterbot at riket aldri måtte deles; eldste ektefødte kongssønn skulde følge sin far på tronen. Jernbyrd blev avskaffet. Med stor prakt lot Håkon sig krone i Bergen av den pavelige sendemann, kardinal Vilhelm av Sabina. Ved det store kroningsgilde talte kardinalen og sa at det nu viste sig at

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 44 skann 50

Siter