Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 16 (skann 22)

16 Dette kaltes leding. Om kongen et år ikke trengte landevern, skulde bøndene allikevel utrede de matvarer som ledingsfolket ellers trengte. Denne skatt blev betalt til kongens ombudsmenn. Det blev satt veter eller vedstabler på de høieste fjell, og de blev tendt når fienden nærmet sig; på 7 netter for hærbudet fra den sydligste varde til det nordligste tinglag i Hålogaland. Det var også skikk å skjære op hærpil, som gikk fra gård til gård i hver bygd (budstikke). Kong Håkon var selv døpt og vilde gjerne få landet kristnet. Men bøndene vilde ikke høre om en ny tro; de kirker som kongen hadde bygget på Møre, rev de ned. — En høst var det blotgilde på Lade, og dit kom kong Håkon. Når kongen var til stede der hvor det var blot, pleide han a holde måltid med få menn i et lite hus. Men bøndene mente nu at kongen burde sitte i sitt høisæte når det var den største glede blandt folket. Det blev da til at kongen satt i Bitt høisæte. Men da det første beger blev skjenket i, da talte Sigurd jarl for det, viet det til Odin og drakk kongen il av hornet. Håkon tok imot det, inen gjorde korsmerke over det. Da mælte Kår av Gryting: «Hvorfor gjør kongen så? Vil han ennu ikke blote ?» Sigurd jarl svarer: «Kongen gjør så som alle de gjør som tror på Bin kraft og styrke, a signe sitt beger til Tor; nan gjorde hammer-merke over før han drakk.» Det var da rolig om kvelden. Men dagen efter, da de gikk til bords, stimlet bøndene sammen om kongen og sa at han nu skulde ete hestekjøtt. Det vilde kongen ikke på nogen måte. Da bad de ham drikke suppen, men det vilde han ikke. Da bad de ham ete fettet; det vilde han ikke, og nu var det nær ved at bøndene vilde gå imot ham. Sigurd jarl sier at han vil forlike dem, og bad dem holde op med stormen; han bad kongen gape over kjelehanken, hvor supperøken av hestekjøttet hadde lagt sig så at den var fettet. Da gikk kongen til og la en linduk over kjelehanken og gapte over, og gikk derefter til sitt høisæte. Nen ingen av dem var tilfreds. — Året efter var bøndene enda mannsterkere, og de truet kong Håkon til å ete nogen stykker hestelever og drikke minnebegerne uten å gjøre kors. Kongen var da meget uglad. Om sommeren drog han folk til sig, og det ord gikk at han med sin hær vilde dra mot trønderne. Han hørte da den tidende at Eiriks sønner hadde tatt hjelp av danekongen og herjet i Viken. Kong Håkon forlikte sig nu med trønderne og slo Eirikssønnene ved Avaldsnes. I år 961, da Håkon Adalsteinsf ostre hadde vært konge i 26 år, kom Eiriks sønner atter uventet fra Danmark og overfalt ham på Stord med stor hærmakt. Håkon vant seier, men han blev såret i armen av en pil og døde av blodtapet. Både venner og uvenner gråt over hans død og sa at ikke vilde så god

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 16 skann 22

Siter