Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 13 (skann 19)

13 Ute vil han jul drikke om ene han skal råde fyrsten den framdjerve, og Frøis lek holde. Den unge var lei av ilden og av inne å sitte, av varme stuer og dunfylte votter. Mange høvdinger fryktet Haralds makt, og det gikk slik at horder og ryger, egder og teler samlet sig og bød ut både skib og våben og hærmenn. Da kong Harald hørte disse ti^ender, drog han hær sammen, skjøt skib på vannet og seilte fra Trøndelag sørover. I Hafrsfjord, nord for Jæren, møttes kong Harald og hans fiender; der blev da den skarpeste strid. «De fristet den tram^ervs som fly dem lærte, østmennenes konge som på Utstein bor.» Kong Harald vant seier, og efter dette slag i år 872 fikk han ikke nogen motstand i Norge. Han var nu konge over hele landet og mintes de ord som den storsinnede me» hadde talt. Han sendte menn efter henne og tok henne til dronning. De farligste av kong Haralds fiender var drept, men andre var flyktet fra landet. Mange menn drog til Færø i e n e og Island; der var også megen ferd til Hjalt 1 a n d. Somme blev fredløse og for i vesterviking; om vinteren satt de på 0 r k nø i e n e eller Suderøiene, men om sommeren herjet de i Norge og gjorde stor skade. Kong Harald hadde leding ute hver sommer og ransakte øer og utskjær; men når vikingene blev var hans hær, flyktet de til havs. En sommer seilte Harald med sin hær vester over havet. Han renset H^altland og Oricnsisns for vikinger og la også Suderøiene og Man under sitt velde. Det var alltid i kong Haralds tanke at nan vilde verge bøndene i Norge mot ransmenn. Han la strengt forbud mot å rane innenlands. Naznvald Mørejarl, kong Haralds kjæreste venn, hadde en sønn, Rolv, som var sn djerv viking; nan var så stor av vekst

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 13 skann 19

Siter