Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 152 (skann 158)

152 En merkelig sprogmann, sunnmøringen Ivar Aasen, tok op studiet av det norske folkesprog og dets dialekter. Han viBte oss hvorledes folkesproget står i übrutt sammenheng med det gammelnorske sprog og mente det kunde bli et brukbart skrift-B^)roF. Dette landsmål, som Ivar Aasen kalte det, er efterhånden blitt brukt av en rekke forfattere, særlig Vinje, Garborg og Olav Duun. Som skolesprog bruker de landsmålet mange steder på Vestlandet og i fjellbygdene, mens byene og størstedelen av landdistriktene har sin Bjørnson. ovissrinZ på det alminnelige skriftsprog, riksmålet Vi har hatt store norske tonekunstnere i det 19de rhundre, særlig Ole Bull, Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg. I deres musikk kjenner vi sterke drag av folkelige toner, akkurat som sproget i våre dager har fått et sterkere preg av norsk tale. De norske malere har malt norsk natur og gitt oss ennu bedre syn for dens skjønnhet. Gude og Tidemand skildret naturen og bondelivet sett med romantikernes øine. Av de nyere malere merker vi Erik Werenskiold, ChristianKrohg, FritzThaulowogEdvardMunch. Den største norske billedhugger er Gustav Vigeland. Siden vi fikk vart eget universitet har der også vært norske videnskapsmenn av høi rang. Først i århundret levde matematikeren Abel og zoologen Michael Sars, senere historikerne Keyser og P.A.Munch. Sophus Bugge vant europeisk rv som målgransker. Gjennem K. Bir kelands videnskapelige opdagelser er der i vårt land blitt skapt

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 152 skann 158

Siter