Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 148 (skann 154)

148 stående. Samme år døde kong Karl, og den lange strid mellem stortingsflertallet og regjeringen blev utkjempet under hans bror og efterfølger Oskar 2. Gang på gang vedtok stortinget beslutningen om Btatßradßßaken, men kongen nektet fremdeles sin sanksjon. 1 1880 vedtok stortinget statsrådssaken med samme ordlyd som to ganger tidligere. Da kom det spørsmål op om kongen hadde mer enn utsettende veto hvor det gjaldt en forandring i grunnloven, som krevde 2 / 3 flertall. Venstre mente nei, og da kongen nektet sanksjon tredje gang, vedtok stortinget på forslag av Johan Sverdrup å erklære beslutningen, for gjeldende grunnlov (9. jun ibeslutningen). Spørsmålet blev nu hvorvidt kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker. Da grunnloven ikke var helt klar på dette punkt, blev det en voldsom politisk strid om dette forfatningsspørsmål. Høire og venstre stod skarpt mot hinannen, og rundt om i landet blev der holdt folke- Johan Sverdrup. moter livor talerne dislcnterte B^«3rBmalet om det al)Bolntt6 veto. Ntter de nve valg i 1882 var V6NBtr6xaitiet Bterl<6r6 i BtortiiiZ6t 6QQ 110^6118111116. VenBtrs valgte alle medlemmene av lagtinget dlandt Bitt xarti, og nadds allikevel tlertall i odeiBting6t. Ntter en langvarig debatt betuttet odsiBtinget i 1883 a Bett6 all 6 BtatBrad6N6 under tiltai6 tor rikBr6tt6n. gilclc nt pa a^t de nådde lienvttet et veto Bom grunnloven ilclce li^emlet lcongemakten. li,ikBrettsn, Bom deBtar av lagtinget og rik6tB n«isBt6--rett, dsmte BtatBradene tra Bine Btillinger. Vt nytt noiremini-Bterium torB«kts i et par måneder a toitBetts kampen mot Btortinget, men tok 83, avBkjed. stortinget nådde Beirst i Btridsn.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 148 skann 154

Siter