Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 146 (skann 152)

146 stått übesatt. Da kong Oskar 1 døde i 1859, og hans sønn Karl (i Norge den fjer de, i Sverige den femtende) blev konge, vilde han gjerne imøtekomme nordmennenes ønske om å få ophevet stattholder-embedet, og han hadde lovt sine norske statsråder å sanksjonere et slikt vedtak av stortinget. Men da det kom til stykket, våget kong Karl ikke a sanksjonere stortingets beslutning om å opheve stattholder-embedet, fordi der blev reist heftig motstand mot det i den svenske riksdag. Et sterkt svensk Stortingsbygningen. parti mente at kongens rett til å innsette en stattholder i Norge var en rett for Sverige som nordmennene ikke alene kunde opheve. Dette blev innledningen til en alvorlig strid om unionen. Den svenske riksdag kom med krav på en hel revisjon av unionsvilkårene for afå i stand en bedre og fastere union. Dette krav tra svensk side blev avvist av det norske storting, som enstemmig hevdet at utgangspunktet for en revisjon måtte være begge riker s like rett og hvert rikes enerådighet i alle de saker som ikke i riksakten var nevnt som unionelle. Kort etter Bskte det norßke Btatsrad, nyis politiske leder nu dlev Fredrik Btang, a imøtekomme det svenske «nske om sn revisjon av unionen — tor a dempe den uvilje mot den bejaende union Bom var lagt tor dagen i degge land. vet dlev nedatt en

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 146 skann 152

Siter