Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 141 (skann 147)

141 opta kampen med landetß best utdannede menn. Han blev en klok talsmann for bøndene og for det folkelige selvstyre på de flest mulige områder. Noget av det viktigste Ueland og hans tilhengere opnådde, var i 1837 loven om det kommunale selvstyre. Ifølge denne lov skulde alle kommuner eller herreder i landet styre sine anliggender gjennem de kommunemenn som de stemmeberettigede valgte. Tidligere hadde de embedsmenn som kongen utnevnte, stelt med de enkelte kommuners saker, slikt som anlegg av veier, skoler, vannledninger. Loven gav kommunestyrene rett til å utligne skatt på innbyggerne i kommunen, og de fikk således midler til å sette i gang mange gagnlige foretagender. Ueland og bondepartiet hadde mindre sans for å hevde Norges nasjonale rettigheter likeoverkor Sverige. Advokat Jonas Anton Hielm var i stortinget den første talsmann for Norges rett efter grunnloven til å ha sine egne konsuler og sendemenn i fremmede land. Men han fikk ingen støtte fra nogen av partiene, og han trakk sig ut av politikken som en skuffet mann. Hvor det gjaldt de nasjonale symboler, opnådde dog Norge litt efter litt noget. Stortinget i 1821 hadde vedtatt at Norge skulde ha sitt eget flagg, det samme tre-farvede som vi nu har. Men som orlogsflagg måtte nordmennene helt til 1844 nøie sig med det svenske flagg med de norske farver i det ene hjørne. Dessuten var det slik at handelsskibene ikke kunde bruke det norske flagg sønnenfor Kapp Finisterre. For afå en forandring i dette kjempet især Hielm og Herman Foss, og de opnådde i 1838 at flagget blev frigitt, d. v. s. at det norske flagg kunde heises på alle farvann, De fikk hver sitt hyldningsdikt fra Henrik Wergeland. ji> Nnmi mer ÜBmakelig var det at Belv etterat det liadds tatt Bitt 6gst nandeißtlagg, matte l)ruk6 d6t BV6NBks tlagg som orlogßtlagg. Dette varte V6d i neie I^arl reg^eringßtid og olev tsrßt endret i 1844, da l)8l(2l' l lilev konge. Han gav et egst orlogMagg med et unionß-merke, men taßtßatte Bamtidig at d6tts unionßmeiks ogßa Bkulde Bettsß i det norßke nandeißtlagg; dette unionß-merke

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 141 skann 147

Siter