Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 136 (skann 142)

136 Norge efter 1814. Karl-Johan-tidens første femten år. !814— 18311. Efter grunnloven av 1814 skulde nordmennene være et av de frieste folk i Europa. Stortinget, som folket valgte, gav lovene og rådde for statens penger. Allikevel var overgangen fra det eneveldige styre i dansketiden ikke så brå som en kunde ha ventet. I krigsårene 1807—1814 hadde jo Norge vært styrt dels av regjeringskommisjonen dels av embedsmennene. Ide nærmeste år efter 1814 hadde Norge fremdeles et embedsmannsstyre — omtrent som før. Kongen hadde hos sig i Stockholm 3 av de norske statsråder; de øvrige medlemmer av det norske statsråd kaltes den norske regjering i Kristiania og ledet de daglige forretninger; hver av statsrådene i Kristiania stod i spissen for et departement (regjeringskontor). Men i spissen for den norske regjering i Kristiania stod i årene 1814—29 en svensk stattholder, innsatt av kongen. Den BslvBtendige norske stat degvnte med stor gjeld og en sdelagt kreditt. I 1814 og arene t«i nådde staten utstedt pengesedler tor omtrent 25 millioner daler; men disse sedler mistet ekter nvert sin verdi, kordi staten ikke maktet a innlsse dem med Bslv. I utlandet vilde ingen ta imot ds norske pengesedler som ketaling, og mange mennesker i Xorge dlev ruinert ved ds verdi-1«8s pengesedler. Landets næringsliv la nede, og den opgang Bom mange nådde trodd kreden Bkulde bringe, kom ikke. vsn norsks trslaßt tant ikks marksd i Nngland, tordi dette land tok all sin trelaßt kra Xanada. Bkidskartsn gav nsllsr ingen inntekter i den nedgangstid som nels Vuropa lsd under etter Aapoleons-krigene. lil dette kom også dårlige ar tor det norske jordbruk, landets viktigste næringsvei. ?slgsn var at dsr liks sktsr 1814 lisrsket bade stor

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 136 skann 142

Siter