Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 8 (skann 14)

8 Samfundsliv. I den eldste tid var der lite samkvem mellem landsdelene. Lettest var det å følge leden langs kysten, og over høifjellet gikk somme steder gamle ferdselsveier. Men for det meste lå store skoger og stengte mellem bygdene. Storparten av landsfolket satt derfor rolig pa sine gårder og kom ikke utenfor bygden. Således var landet skilt i små samfund som hadde lite med hverandre (fylker). Der blev regnet over 20 slike fylker i Norge. Innbyggerne i et fylke hadde samme lov og dyrket de samme guder. Loven blev sagt på fylkest i n g e t, og der dømte også utvalgte menn i alle rettstretter. Tett ved tingplassen lå fylkeshovet. Mindre ting og mindre hov var der omkring i fylket. På tinget kunde alle frie menn møte, men de hadde ikke like meget a si. Mest heder og makt hadde storbøndene som eide arvet slekts jord (odelsjord) og kunde møte med stort følge av huskarer, frender og venner. Meget ringere var kau p-1 end ingen, som selv hadde kjøpt sin gård, og ringere enn han igjen var leilendingen, som brukte annen manns jord. Trælene møtte ikke på tinget. De kunde kjøpes og selges. Det stod i Frostatings-loven : «Det er en god gård som har 12 kuer, 2 N6Bter og 3 træler». liivet var ntrvgt i diBB6 tvll^6Bßamkund. Uver mann dar vaden, og alle gamle traßagn melder om BVNre manndrap. Vlev en mann drept, matte nanß eett nevne drapet pa drapßmannen eller en av denn6B Wttmsnn. IBtedentor a «ve dlodnevn lcunde den drepteß sett etter tingetß dom ta imot koter av drapßmannen og nanß trender. Nen boten var torsl^ellig etter den drepteß lcar og neder. Nn odeißl)ond6 var mere verd enn en kanpiending, og nan igjen mere enn en leilending. ?or trålene betalte iiclce Btort. legemßßiiad6 var det taßts talißter («Bartal<Bt6r»). Der Biiulde delte» 3 sre 8«1v tor liver tinger Bom diev lnigget av en mann, men tar tommeltingeren like 8a meget Bvm tor de andre tingrene tiißammen. Den gard nvor liov og tingßted la, diev midtpunktet tor dygdene omkring; der motte tolk til teßt og til liWrßkue. odelßmannen Bvm Batt pa en Blik gard, diev lederen pa tinget og i novet. Han diev også nsvding i krig, og lian nådde alltid om Big nseimenn

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 8 skann 14

Siter