Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 126 (skann 132)

126 msnB det 18861 var trelast-nandelen 80U1 skattet Kristiania og ds 3,11616 SBtlandsdv6N6 store inntekter. norske rikmenn i slutningen av det 18de århundre må vi legge merke til Kristiania-kjøbmannen Bernt Anker. Han hadde 40 skib i fart, drev dessuten sagbruk og jernverker. Bernt Anker efterlot sig flere millioner, skjønt han var meget godgjørende og hjelpsom og førte et overmåte gjestfritt hus. Som flere av den tids ril:uioiin viste han uieZen almen-ånd. Han skjenket den norske stat et prektig hus i Kristiania, den senere krigsskole, og han testamenterte sin herskapelige bygård, Paleet, til offentlig bruk; haven tilfalt Kristiania Katedralskole til bruk ved undervisningen i botanikk. Bernt Anker var førstemann i det selskapsliv som utfoldet sig i Kristiania i de gode år; han skrev vers og teaterstykker og hadde stor interesse for videnskap. Han var medlem av flere videnBliaPVlige selskaper og holdt selv forelesninger over fysikk og de skjønne kunster. En annen rik og foretagsom Kristiania-borger var John Collett. Han hadde, som så mange av sine bysbarn, tilbragt flere ungdomsår i England og der sett rasjonelt jordbruk. Collett drev gården Ullevål som mønsterbruk med de beste engelske ploger og andre redskaper. Om sommeren holdt han et slags landbruksskole på Ullevål, hvor han gav bondegutter fri undervisning og fritt ophold. Collett opmuntret ivrig dyrkning av poteter, som i de følgende nødsår skulde bli til stor hjelp for landet. Krigen. Med ett slag blev det forbi med velstand og trygghet. I august 1807 viste en engelsk tiate-avdeiing sig i Øresund og landsatte tropper på Sjælland. Det engelske krav var at Danmark og Norge skulde gå inn i krigen på Englands side og la hele den dansk-norske krigsflåte stasjoneres i England inntil krigen var slutt. Da kronprins Fredrik nektet å gå inn på dette, blev Kjøbennavn utsatt for et fryktelig bombardement og måtte overgi sig efter 3 dagers forløp. Stemningen i Danmark var nu blitt sterkt engelsk-fiendtlig, og et nytt tilbud fra England om forbund blev avslått. Så seilte engelskmennene avsted med hele den prektige dansk-norske flåte, og kronprins Fredrik sluttet sig til keiser Napoleon i kampen mot England. Dette var en beslutning av stor rekkevidde; den blev især skjebnesvanger for Norge. ?ra det siedlillli at ds torente riker kom i krig med Nngland, «navets oenersker», var tor^indelsen mellem Danmark og avdrutt; en postgang mellem ?ladstrand (i tviland) og Btavsrn viste sig alttor NBikker. borges stilling var taretnll og krevde omtanke og nandlskratt. ?or det torste var norsk

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 126 skann 132

Siter