Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 125 (skann 131)

125 teater, av ytre glans og prakt. Sverige trengte fremfor alt en sparsommelig styrer, men Gustav brukte umåtelig mange penger. Det blev misnøie blandt adelen og skuffelse ute i landet, men Gustav mente at han skulde vinne folkegunst i tullene mål ved å gjenoprette Sveriges gamle stormakts velde. Derfor angrep han i 1788 Russland, som var optatt av krig med Tyrkiet. Men efterat krigen var begynt, nektet de svenske <Mio6r6i å lystre kongens ordre og minte om at kongen ikke hadde lov til å begynne angrepskrig. Gustav måtte midt under krigen reise til Stockholm, og ved et nytt kup fikk han gjort sin makt eneveldig. Krigen mot Russland blev fortsatt. Gustav vant en glimrende seier til sjøs, men han måtte dog slutte fred uten å få nogen landvinning (1790). Gustavs fiender blandt adelen var uforsonlige og op la planer om a drepe ham. På et maskeball i operaen blev kongen omringet av en skare menn med sorte masker. Et skudd faller, og kongen ligger såret på gulvet. Han døde flere dager senere av sine sår; hovedmannen blandt kongemorderne, kaptein Anckarstrøm, blev henrettet. Det var nu forbi med den gustavianske tid, som i flere henseender hadde vært glansfull og glimrende. Gustav 3'B sønn, Gustav 4 Adolf, var alvorlig og gudfryktig, men han hadde små evner. Karl 12 var hans mønster, og en tid trodde han at han selv var Karl 12 som var kommet tilbake til jorden for å knuse keiser Napoleon. jyDe gylne fredsår. Krigen 1807—1814. Mens krigen mellem England og keiser Napoleon utviklet sig til en avgjørende kamp på liv og død, og mens det ene land efter det andre blev trukket inn i krigen, levde Danmark og Norge i den dypeste fred og hadde glimrende konjunkturer for sin handel og skibsfart. I 1801 var nok sinnene blitt opskaket ved slaget på reden; men da krigsfaren også den gang drev over, følte folk sig trygge på at nøitraliteten og de gode tider skulde vare. Hvert år økte kjøbmennenes og skibsredernes velstand. Bergen, Norges største by, tjente på sin fisk og på sin skibsfart,

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 125 skann 131

Siter