Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 115 (skann 121)

115 talte sjelden med nogen av sine undersåtter medmindre de var tyskere eller av ekstra fin adel. Han vilde være høit hevet over alle i landet, og alle undersåtter skulde danne en trappestige efter den rang som kongen gav dem. Både kongen og dronningen arbeidet på å gjøre hoffet så praktfullt og fornemt som bare mulig — og holde folket på avstand. Det kongelige slott var omgitt av soldater og vaktposter, og rundt om det var spent jernkjeder forat folk ikke skulde komme slottet for nær. Enhver som gikk over slottsplassen måtte gå med hatten i hånden. Dronningen ødslet skammelig med statens penger til å bygge kostbare bygninger; ett av hennes innfall var å bygge Hørsho 1 m slott midt ute i en myr. Et annet slott, Kristian sbo r g i Kjøbenhavn, kostet omtrent 2 / 3 av hele statens årsinntekt. Hans Egede, grønlendingenes apostel. I de første år av den store nordiske krig var det i Lofoten en from og virkelysten prest som het Hans Egede. Han husket hvorledes han som gutt hadde lest om Grønland som blev bygget og kristnet av nordmenn, og Grønland og dets innbyggere kom mer og mer til å opta hans tanker. Fra Norge og Danmark gikk det av og til ekspedisjoner til dette gamle norske skattland, og et handelskompani i Kjøbenhavn hadde en tid særrett til å handle der. Gjennem folk i Bergen fikk presten Egede høre at kristendommen var glemt på Grønland, og fra den stund så nan bare dst mål for* sig a preke kristendom for hedningene der oppe i ishavet. Slekt og venner vilde holde ham tilbake, prost og bisp bad ham betenke vanskelighetene; men Hans Egede opgav sitt trygge prestekall for å søke kongens hjelp til sin Grønlands-ferd. Efter årelang venting blev Egede utnevnt til grønlandsk misjonær og seilte avsted i 1721. På Grønland fant han ingen norsk befolkning, men bare eskimoer, som ikke skjønte et ord av det han Ba. Hans Egede holdt på a tape motet likeoverfor denne hindring, men så fikk han hjelp av sine egne barn. Guttene hans lærte sproget når de lekte med eskimo-barna, og

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 115 skann 121

Siter