Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 104 (skann 110)

104 som fylte hærens rekker. Fornuftig omsorg for de norske bønder var derfor efter hans mening en regjeringssak av første rang. Gyldenløve reiste meget omkring her i landet og gjorde sig kjent med folkets levevis og tenkemåte. Denne fyrstesønn, som i Spanien hadde fått høieste adelsrang som spansk grande, trivdes godt diandt de norske bønder, f og de likte ham godt. «Du Gyldenløve, nu må du høre!» — slik talte de til ham med et slag på skulderen. Og Gyldenløve hørte. Ulrik Fredrik Gyldenløve. Kongen hadde eid meget jordegods i Norge; men under de første enevoldskonger blev størsteparten av dette krongods solgt for a skaffe penger i statskassen. De som kjøpte var mest adelige godseiere, forretningsmenn fra byene, og embedsmenn. De leilendinger som før hadde vært kronens bygselmenn, fikk nu privatmenn til jorddrotter; disse nye eiere la på jordavgiften og krevde ofte urimelig arbeidsplikt på hovedgården av sine bygselmenn. Dst blev da en hel strid mellem de store jordeiere og leilendingene. I denne strid gjorde Gyldenløve alt hvad han kunde for a hjelpe leilendingene. Han fikk til slutt kongen til å gi særskilte lover til beste for dem; det blev således forbud mot å legge på bygselavgiften. Herav fulgte at det blev lite lønnende å eie store godser her i Norge; godseierne begynte å selge jord til sine leilendinger. Så-ledes gikk dst til at så mange bønder i Norge blev selveiere, en av de viktigste ting i Norges nyere historie. Mr kongsn vsd diBBs 833r8kilts lovsr njalp dondsBtandsn i

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 104 skann 110

Siter