Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 98 (skann 104)

98 Kongen fordelte alle statssaker mellem 6 regjerings-kontorer eller kollegier, som de blev kalt. I 6i886 kollegier utarbeidet de fagkyndige sekretærer sine forslag. Formennene i kollegiene dannet tilsammen kongens råd; med dette råd drøftet kongen de forslag som fremkom tra kollegiene, bifalt dem eller avviste dem. Ingen skulde nu lenger utøve statsmyndighet fordi han var av adelig ætt. Det blev slutt med at h6rred a g e n e (d. v. s. adelsforsamlinger) skulde avsi dom. Danmark og Norge fikk nu tilsammen en høiesterett i Kjøbenhavn, hvor der satt rettskyndige dommere med kongen selv som formann. I mindre saker dømte kongelige embedsmenn (sorenskrivere, herredsdommere). Hele landsstyret blev også anderledes. De gamle lensherrer hadde krevd det som en adelsrett å få len å styre. De hadde sittet med mange krigsfolk under sig på de faste slott, 66 hadde vært dommere og krevd inn skatter; ofte hadde de hatt lenene på slike vilkår at det meste av skatteinntekten gikk i deres lommer. Nu vilde kongen ha pålitelige og lydige embedsmenn til å styre ute i distriktene. Istedenfor den gamle lens-inndeling blev landet nu inndelt i amter med en amtmann som øverste embedsmann. Amtmennene fikk fast lønn av kongen; de blev kongens lydige undergivne og fikk hverken festninger eller krigsfolk under sig. D6 skatteinntekter som før ofte ikke var kommet lenger enn til lensherren, kom nu til kongens kasse eller statskassen. Både i kollegiene og i amtmannsembedene ansatte 66 eneveldige konger helst borgerlige og ikke adelsmenn. Slik blev styret under de eneveldige konger. Eneveldig kongemakt hadde 66 på den tid i andre land i Europa, først og fremst i Frankrike, som blev mønsterland for 66 andre stater i mangt og meget. De fleste kloke menn dengang syntes det eneveldige styre var en forandring til det bedre, fordi 66t nu blev forbi med adelens stilling som 6n herskende klasse. Kongens makt, mente de, var det samme som statens m a k t, og statsmakten skulde brukes til a gavne alle undersåtter. Folk flest så på kongemakten som en guddommelig innstiftelse.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 98 skann 104

Siter