Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 95 (skann 101)

95 av forholdene i Sverige. Han fikk stendenes samtykke til å styre og krevde formynderne til regnskap for deres sløseri og uvettige stell; de blev dømt til å utrede svære pengesummer til staten. Men opmuntret av de uadelige stender gikk Karl 11 langt videre. Han satte i gang en undersøkelse av adelens rett til sine eiendommer, og inndrog efter hvert under staten alt det jordegods som adelsmenn i tidens løp hadde fått av kongene. Dette blev et hårdt slag for den svenske adel. Mange av dem blev bragt til tiggerstaven, og den store overmakt høiadelen hadde hatt i Sverige, blev nu brutt. Men staten blev rik og trengte for det første ikke å kreve skatt av det arbeidende folk. Kongen fikk sikret sin enevoldsmakt på en riksdag i 1682; han kunde nu både gi lover og pålegge skatt, og stendene hadde lite å Bi. Karl 11 var som en høk over slappe embedsmenn; han fikk orden i regnskapet, og under hans årvåkne kontroll gikk snart 1i616 embeds verket som et ur verk. Sin makt og sine store pengemidler brukte kongen først og fremst til hær og flåte. Da det hadde vist sig at Stockholm var uskikket til orlogshavn på grunn av ishindringene, fikk Sverige nu en liv orlogshavn, Karlskrona. Karl 11 fikk i stand den inndelte hær; hele landet blev delt i militær-distrikter, og jordeierne slapp utskrivning mot at de lot de utskrevne få jord a dyrke. Soldatene, som således i fredstid blev jorddyrkere, blev ofte innkalt til mønstring og øvelser. På denne inndelte hær berodde Sveriges militære styrke i den følgende tid. For bøndene og alle som drev fredelig arbeide, var Karl 11 en god konge; selv levde han nøisomt og enkelt. Karl 12. 1697—1718. Fra sine tidligste barneår blev Karl 12 herdet til idrettsmann og kriger. Den dag han fylte 7 år, skulde han få skrive ned et ønske, og han skrev da: «Jeg ønsker at jeg en gang må få lov til å følge min far i krigen.»

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 95 skann 101

Siter