Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 93 (skann 99)

93 -i av Ingermannland. Russerne blev stengt ute fra Østersjøen, og Gustav Adolf sa: «Nu skal det bli svart for ryssen å hoppe 6fver den backen.» Snart skulde svenskene på en større skueplass vise verden hvilken styrke landet hadde vunnet under Karl 9, Gustav Adolf og Oxenstierna. Gustav Adolf så Sveriges herredømme i Østersjøen truet av Wallenstein, og han følte det også som en plikt å hjelpe sine protestantiske trosfeller i Tyskland. Richelieu fikk meglet en våbenstilstand mellem Sverige og Polen; i 1630 satte Gustav Adolf med en utsøkt hær over Østersjøen til Pommern og hans seierstog i Tyskland begynte (se verdenshistorien). Her falt han ved Liitzen 1632. Efter Gustav Adolf i død bestemte Oxenstierna sig til å fortsette krigen i Tyskland. Krigen krevde svære utlegg, og meget krongods blev solgt eller pantsatt. Likesom Gustav Adolf og før ham Gustav Vasa gjorde Axel Oxenstierna meget for å oparbeide Sveriges næringsliv. Han sa en gang: Vi kunde også bli rike hvis Gud gav oss vett og arbeidsomhet og hvis vi vendte oss fra drukkenskap; «men så måste vi och rett bruka det Indien som Gud givit oss i Sverige». Efter 30års-krigen var Sverige herre over det aller meste av Østers jøens kyster; Østersjøen blev regnet for en svensk innsjø, og den svenske konge hersket over en fremmed befolkning like stor som hele Sveriges folkemengde. De erobrede land betalte skatter og toll til Sveriges rikskasse. Dronning Kristina. En merkelig kvinne kom på tronen i denne militærstat, nemlig Gustav Adolfs datter Kristina. Hun gav Oxenstierna avskjed og omgav sig med unge adelsmenn og eventyrere fra alle land. Dronning Kristina var høit begavet; «hun vet alt, har sett alt, har lest alt». Men hun manglet sin fars edle sinn og faste vilje. Hun hadde fin sans for kunst og forstod å verdsette det videnskapelige arbeide; hos henne bodde en tid den store Descartes, og maleren Rembrandt kom også til Stockholm i hennes tid. Men dronning Kristina ødslet også med statens penger til prakt og overdådige fester. De store svenske adelsmenn på den tid levde

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 93 skann 99

Siter