Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 89 (skann 95)

89 Dette vakte en voldsom harme blandt borgerne og prestestanden. Skattefriheten, som adelsmennene hadde fått langt tilbake i middelalderen, hadde de fått fordi de skulde ha verneplikt fremfor andre. I de siste ulykkelige kriger hadde adelen verget landet dårlig; de store nederlag var dens skyld. Stemningen blev så ophisset at adelen måtte gi sig og erklære sig villig til å betale skatter. Men Fredrik 3 hadde langt dristigere planer. Han underhandlet i all hemmelighet med førerne for de to andre stender, biskop Svane og Kjøbenhavns borgermester Hans Nansen, om å gjøre kongsmakten arvelig. I, så fall vilde riksrådet miste sin makt; der vilde ikke lenger bli noget kongevalg og derfor heller ikke nogen håndfestning. Ledet av Svane og Nansen gikk de to uadelige stender i tog til slottet og tilbød kong Fredrik 3 Danmark som et arverike, til takk for det mot som kongen hadde vist under krigen. Adelen strittet imot av all makt og vilde rømme fra byen; derved vilde de gjøre riksdagens vedtak ugyldige. Men kongen hadde tropper i beredskap, og byportene blev holdt lukket så at ingen slapp ut av byen uten pass fra Nansen. Da måtte adelen bøie sig. Håndfestningen blev ophevet, og kong Fredrik 3 hyldet som arvekonge. Borgerne og prestene på riksdagen hadde stått i den tro at de som kongens forbundsfeller skulde få del i styret. Men Fredrik 3 narret dem. Efterat riksdagen var opløst, fikk medlemmene enkeltvis et dokument til underskrift hvori det stod at kongen hadde fått arverett og enevelde. Kongen skulde selv nærmere bestemme reg jeringsf ormen. Alle skrev under, også de representanter i Norge til hvem dokumentet blev sendt. Den reg jeringsf orm som kongen til slutt lot utarbeide, gjorde Danmark og Norge til et eneveldig monarki, hvor kongen hadde all makt og undersåttene ingen rettigheter.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 89 skann 95

Siter