Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 87 (skann 93)

87 a skaper hadde en tredjedel av Danmarks folkemengde og var den rikeste del av landet. Og skjønt den norske hær hadde kjempet godt i denne krig under ledelse av den djerve normann J ø r g en Bjelke, som erobret Jemtland, blev det rike norske landskap Båhuslen avstått til Sverige og dessuten Trondhje m s len. Det var en fred som lemlestet Norge; den svenske konge vilde dessuten bakefter fortolke fredstraktaten slik at Nordland og Finnmark skulde regnes til Trondhjems len. Allikevel var ikke den svenske konge fornøid med den fred han hadde sluttet. Han angret at han ikke hadde utnyttet sin overmakt til å ta hele Danmark og Norge. Til nogen danske utsendinger sa Karl Gustav at det kunde være det samme enten deres konge het Karl eller Fredrik, og begynte krigen igjen uten krigserklæring og uten varsel. Den svenske hær som var blitt liggende på Sjælland, gikk like mot Kjøbenhavn og beleiret byen. Kjøbenhavns festningsverker var dårlige, og besetningen altfor fåtallig; det så ut som Danmark skulde gå under. Men Fredrik 3 forstod i denne farens stund å vekke motet hos innbyggerne i Kjøbenhavn. Da nogen opfordret kongen til å flykte fra sin hovedstad, svarte han at han vilde dø i det rede som var hans; de ord gikk fra munn til munn og opmuntret de redde. Studenter og borgere av alle aldre arbeidet på vollene for å sette byen i forsvarstilstand. En hollandsk flåte slo sig gjennem Øresund forbi de svenske festninger og kom Kjøbenhavn til undsetning med ammunisjon og mat. Flere utenlandske fyrster grep inn til fordel for Danmark. For å få en hurtig avgjørelse foretog Karl Gustav i februar 1659 en storm på Kjøbenhavn. Svenskene rykket frem en natt i kolonner gjennem et tett snefokk; de forreste rekker hadde trukket hvite skjorter utenpå klærne forat de ikke skulde sees mot sneen. Men forsvarerne på vollen var på post, og stormen blev avslått. I Norge var Jørgen Bjelke generalløitnant og øverste krigsleder. Hans plan var å sende mest mulig av krigsfolk nordover for å erobre Trondhjems len tilbake. Både fra Akershus og fra Bergenhus blev der sendt sterke korpser mot Trondhjem, og bøndene i Gudbrandsdalen sluttet sig mannjevnt til. Den

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 87 skann 93

Siter