Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 82 (skann 88)

82 en mann som kongen skulde utnevne til norsk kansler; denne kansler skulde ha rikets segl i sitt verge. Således hadde Norge nu både en stattholder og en kansler; det betyr at Norge ikke blev styrt som «et ledemod av Danmarks rige». / Den unge konge hadde fra han var 11 -årsgammel gutt hatt kongsnavn med et styre av formyndere; fem år efter hyldningen i Oslo blev han kronet i Kjøbenhavn og overtok selv styret. Allerede året efter kroningen var Kristian 4 i Norge igjen, denne gang især for å straffe de lensherrer som hadde plaget almuen mot norsk lov. I lange tider hadde Norge sett lite til sine konger, som holdt sig i Kjøbenhavn; nu var kongen å se titt og ofte, optatt med arbeide for landets vel. Kristian 4 hadde vært konge i 3 år da han gjorde en reise til F i n n m a r k. Med en flåte på 9 store krigsskibe seilte kongen langs den vidtstrakte norske kyst, forbi det snedekte Nordkap og Nordkyn og kastet anker midt i mai på Va r d ø's havn. Beisen hadde et bestemt formål: kongen vilde hevde Norges høihetsrett over Ishavet og forby engelske og hollandske skibe å seile over dette hav til Russland; de vilde nemlig på den måten nå til Eussland uten å seile gjennem Øresund og slippe å betale Øresundstoll. Kristian 4 gjorde meget for å skaffe sine norske undersåtter en god rettspleie. Det var få i landet som nu kunde forstå Magnus Lagabøters landslov, som var skrevet i det gamle norske sprog. Derfor lot kongen landsloven oversette til dansk, som var lettere å skjønne; denne oversettelse med en del mindre lovforandringer er blitt kalt Kristian 4's norske lov. Kristian 4 så ikke på Norge som en fattig utmark; Norge var nu landet med de store muligheter og mange naturlige rigdommer, med gode havner og fjerne kolonier, som det bare gjaldt om å utnytte. Den norske trelastutførsel øket for hvert år, og med den vokste handelsflåten og de norske byer. En næringsvei omfattet Kristian 4 med glødende interesse, bergverksdriften. Han kunde ikke tenke sig annet enn at fjellene i Norge måtte gjemme verdifulle metaller. Mange jernverker blev satt i gang, men få av dem lønte sig. Så en dag fikk kongen det budskap fra stattholderen i Norge at der var gjort rike sølvfund

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 82 skann 88

Siter