Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 80 (skann 86)

80 som hadde fått strengt påbud om a holde den unge Brabe borte fra alt som het astronomi. Men det nyttet ikke. Tyge Brahe kastet sig over astronomiske studier, og de han 8 år efter kom hjem til Danmark, hadde han lært hvad det var å lære av andre i denne videnskap. Hans slekt og venner syntes han hadde valgt et studium som lite høvde for en Brahe, men han var ikke til å rikke. En stjerneklar aften kom han til å se op på stjernebilledet Kassiopeia og fikk da øie på en ny stjerne mellem de andre. Om denne stjerne skrev han et verk, og fra da av var Tyge Brahe en navnkundig mann. Kongen, Fredrik 2, gav ham øen Hye e n og en fast sum om året. På Hveen bygde Tyge Brahe en prektig borg, Uranienborg, så vidt forskjellig fra andre adelsborger. Elever fra alle land flokket sig om ham; hans ry fløi ut over verden. Konger og fyrster kom og var hans gjester. Tyge Brahe utførte meget nøiaktige undersøkelser av stjernehimmelen og skrev mange lærde verker. Men han trodde at det var solen som gikk omkring jorden. Han trodde på stjerne tydning og stilte selv mange menneskers horoskop d. v. s. han forutsa deres skjebne efter den stilling som stjernene hadde i det øieblikk da vedkommende blev født. Den store astronom fikk uvenner og misunnere. Kong Fredrik 2 var hans trofaste venn; men efter hans død fikk Tyge Brahes uvenner i stand en anklage mot ham. Han tok sig så nær av dette at han forlot sitt fedreland for bestandig. Tyge Brahe døde hos den tyske keiser i Prag, og der er hans grav. Han skrev et klagedikt på latin da han forlot Danmark. Her heter det: «Kan du vel vredes derfor, at høit på den hvelvede bue Fedreneland! ditt navn jeg skrev i de blinkende stjerner.» I Norge var der ingen rik adelsstand, intet universitet, intet hoff. Men også her var der nogen som syslet med bøker og drev studier. I bispegårdene og på enkelte prestegårder blev der samlet små biblioteker. Absalon Pederssønn skrev om Norges store fortid, som han sammenlignet med den tid han selv levde i: «De land som våre forfedre haver opsøkt med stor livsfare og bekostning og med stor møie bygget . . dennem vide vi nu plat intet av, hvor de ere udi verden.» Presten Peder Claussønn lærte gammelnorsk av lagmannen på Agdesiden og oversatte Snorre Sturlasons norske kongesagaer. Han satt i de lange vinterkvelder på Undals prestegård og strevde med å grave Snorres navn «ut av glemselens natt». I Norge var der ennu ikke noget trykkeri, og hr. Peders oversettelse blev trykt i Kjøbenhavn flere år efter hans død. I Norge blev ingen bok trykt før i 1644.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 80 skann 86

Siter