Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 54 (skann 60)

54 Erik den hellige hadde gjort et korstog til Finnland, og Birger jarl grunnfestet det svenske herredømme i dette land. Birger jarls sønn, Magnus, fikk tilnavnet Lade 1 å s, fordi han satte lås for bondens lade. Den uskikk hadde hersket at de mektige stormenn på sine reiser omkring i landet uten videre tok på bondegårdene hvad de trengte til sine folk og til hestene sine. Det var dette som nu blev forbudt ved lov, og derav kommer kongens tilnavn. For å skaffe sig ryttere i krigen innførte Magnus Ladelås skattefrihet for dem som vilde tjene som ryttere og holde hest selv; herav utviklet sig en arvelig skattefri adelsstand (f rål s e stand). Under kong Magnus Ladelås's sønner blev der strid mellem kongen og hans to yngre brødre. Den ene av disse, hertug Erik, var det som blev gift med den norske konge Håkon Magnussønns datter, Ingebjørg. Deres sønn var Magnus Erikssønn. Norge og Sverige under samme konge. 1319-1355. Magnus Erikssønn blev som 3-årsgammel gutt valgt til Sveriges konge, og samme år arvet han Norges kongekrone efter sin morfar. Således blev de to land første gang forenet under samme konge; men der skulde ikke være noget samstyre. Mens kongen var i barnealderen, fikk hans mor, hertuginne Ingebjørg, meget å si i begge landene. Men hertuginnen var ung og uerfaren i statssaker, og hun ødslet med penger. I Norge klaget de over at hun førte riksseglet ut av landet. Nu inntraff det som Ingebjørgs far, kong Håkon 5, hadde vært redd for, at utenlandske menn kom til å misbruke den myndighet som loven gav den norske konge. De svenske adelsmenn var også misnøid med hertuginne Ingebjørg. Det endte med at hun måtte gi all makt fra sig, i Sverige til riksrådet, i Norge til en riksforstander av gammel norsk høvdingætt, Erling Vidkunnssønn.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 54 skann 60

Siter