Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 52 (skann 58)

52 et forsøk på å vinne tilbake de tapte land. Men han blev slått ved Bornhøved, og ofret sig resten av sitt liv for lovgivning og fredens sysler. Valdemars første dronning var den skjønne og fromme Dagmar, fra Ungarn, som de danske folkeviser synger om; efter hennes død blev kongen gift med en portugisisk prinsesse, Berengaria. Efter utenlandsk sed delte Valdemar ut stykker av landet som len til sine sønner. Av dette fulgte store ulykker, og atter kom splittelse og ufred i Danmark. To konger blev myrdet. «Der er så mange i Danmark der alle ville herrer være . . . fordi stander landet i våde.» For å skaffe penger var det flere danske konger på denne tid grep til den utvei å pantsette deler av landet til de tyske grever i Holsten; disse grever fikk snart mer å si i Danmark enn den danske konge. Til slutt var Danmark kongeløst i 8 år. Alle landsdelene var pantsatt til tyske fyrster, og én kunde tro det var ute med Danmark. Skåningene gav sig under den svenske konge. • Valdemar Atterdag. Da var det at Nie 1 s Ebbessønn, en jysk adelsmann, drepte grev Gert av Holsten, som var meget hatet i Danmark; årle en morgen trengte Niels Ebbessønn inn i grev Gerts herberge i byen Kanders, hvor hele grevens hær holdt til. Like efter stod der frem på tinget i Vordingborg en tyveåring av konge-ætten som blev hyldet av jydene. Det var igjen en Valdemar. Herremenn og bønder støttet ham, og han skaffet sig penger ved et rikt gifte. Valdemar var snu og snedig og arbeidet med übøielig vilje på å samle landsdelene igjen. Han søkte først å få hånd over slotter og borger, og med disse som støttepunkter blev han til slutt hele landets herre. Han solgte Estland for å skaffe penger til å innløse nærmere og viktigere landskaper; han vandt med knep Skåne tilbake fra den svenske konge. Valdemar var begynt med to tomme hender, men i løpet av 20 år hadde han virkelig samlet hele Danmark. Han er blitt kalt Valdemar Atterdag.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 52 skann 58

Siter