Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 48 (skann 54)

48 ligge ved hver tofte; men hver mand pliktet å holde sig med våben i forhold til sin eiendom. Det het også: «Når en arbeidskar tar sin første tjeneste med full lønn, da skal han første sommer kjøpe sig øks, den annen skjold og den tredje spyd.» Det som i de gamle lover hadde stått om træler og løisinger, utgikk fordi trældommen nu var avskaffet i Norge. Magnus vilde som sin far omgi kongen med glans og prakt, ofte efter utenlandsk mønster. Lendermennene skulde hete baroner, og skutilsveinene riddere; de blev også fri for skatt som en virkelig adel. En kansler skulde ha kongens" segl (riksseglet) og sette segl under kongens brevskaper. Andre høie embedsmenn ved hoffet var stallaren, drottseten og merkesmannen; de hørte fra gammel tid med i kongens hird. Magnus Lagabøters sønner. 1280—1319. Magnus Lagabøter døde ung og efterlot to sønner som efter hinannen blev konger; det var Eirik Magnussønn og Håkon Magnussønn den ste. Begge brødrene var mindreårige da faren døde, og nogen av baronene styrte for Eirik som hans formyndere. De kom i voldsom strid med erkebiskopen og biskopene, som av Magnus hadde fått rett til å holde hird og dessuten rett til å dømme i alle saker mellem geistlige og verdslige. Striden endte med nederlag for de geistlige. Magnus Lagabøter hadde vært gift med en dansk kongedatter. Da den danske konge ikke vilde utrede hennes arv, ledet dette til en langvarig krig mellem Norge og Danmark. Kong Eirik herjet med den norske ledingsflåte på de danske kyster. De nordtyske handelsstæder sluttet sig til Danmark og vant ved fredsslutningen rett til å drive handel med de norske byer på bedre vilkår enn andre. — Kong Eiriks dronning var skotsk, og da der blev tronledighet i Skottland, tok skottene til dronning den norske kongedatter. Den 8-årige Margrete, «the maid

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 48 skann 54

Siter