Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 37 (skann 43)

37 i Erling Skakke, Inge Krokryggs hevner, var en storættet og navnkundig høvding. Han var gift med Sigurd Jorsalfares datter, Kristin, og da der nu ingen kongssønner syntes å være i live, fikk Erling Skakke sin fem-årige sønn Magnus tatt til konge; moren var iallfall av kongeætten. Erling søkte støtte på mange kanter. Han hadde søkt til kong Valdemar i Danmark og tok senere Viken som len under den danske konge. For å styrke sønnens rett avtalte Erling Skakke med erkebiskopen i Nidaros en ny lov for_jLroiifølgen. Efter denne lov skulde kongens eldste ektefødte sønn arve riket medmindre ondskap eller uvett gjorde ham uskikket; * så fall skulde erkebiskopen og biskopene i samråd med gode menn kunne velge en annen i den kongelige ætt. Til gjengjeld for at geistligheten fikk denne rett, skulde erkebiskopen krone Erlings sønn som konge. Barnekongen Magnus fikk da kongevigsel av erkebiskop Øistein i Bergen 1164. Det var den første kongekroning i Norge. Der var til stede en pavelig sendemann fra Eom, 5 biskoper og mange prester, dessuten hirdmenn og høvdinger. Erling Skakke verget sin sønns kongekrone mot mange flokker som reiste sig mot ham. Folket var vel tilfreds med det styre de nu hadde, og der var i flere år fred i landet inntil den flokk reiste sig som blev kalt birkebeinere. De rante i bygdene og flydde til skogs når de blev overmannet. Da de lå så lenge i ødemarker, gikk klærne av dem, og de spente da never om leggene; derav fikk de sitt tilnavn. Til denne flokk løp mange dyktige menn, som hadde mistet sine brødre eller nære frender og sitt gods. Kong Magnus slo birkebeinerne i slaget på Ké 1177, og der falt Øistein Møila, den siste ætling av den gamle kongestamme som folk visste om.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 37 skann 43

Siter