Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 35 (skann 41)

35 jernbyrd for å rense sig. Kong Harald vilde ikke det; han krevde at biskopen skulde utrede 15 mark gull. Biskop Reinald sa at han vilde ikke så forringe sin biskopstol, han vilde heller sette sitt liv i fare. Siden hengte de biskopen ute på Holmen ved valslyngen. Sigurd Slembedegn het en mann. Han blev i barndommen satt til bok en og blev viet til degn. Da han blev fullvoksen, var han en overmåde sterk og drabelig mann, omfram næsten hver mann i Norge i alskens idrett. Så snart han selv rådde for sine handlinger, la han klerkeseder til side og sa at han var sønn av Magnus Barfot. Sigurd Slembedegn drog utenlands i mange år, kom siden hjem til Norge og krevde av kong Harald Gille at han skulde dele riket med ham. Men Harald la råd op om å få ham drept, og Sigurd måtte fly. En vinter som kong Harald satt i Bjørgvin, var Sigurd Slembe lønnlig i byen. Natten efter Luciamesse gikk han til kongens herberge og drepte ham mens han lå drukken og sov. Så snart det lysnet av dag, lyste Sigurd drapet på sig og krevde nu av bymennene at de skulde ta ham til konge så som hans byrd var til. Men alle nektet å vise den mann lydighet som hadde myrdet sin bror; «men hvis han ikke var din bror, da har du ingen rett til å være konge». Bymennene dømte Sigurd Slembe utlæg og fredløs, og Sigurd for bort fra byen. Harald Gilles Sønner. Lendermennene og kong Haralds hirdmenn tok hans umyndige sønner, Sigurd. Munn og Inge til konger, og næsten alt folket gav sig under de to brødre. Sigurd Slembe for til Nidarholm og hentet den blinde Magnus ut av klostret. De møtte kong Inges menn i slaget ved Minne (ved Mjøsen). Lendermannen Tjostolv Ålessønn bar den vesle to-årsgamle Inge under kappen sin mens slaget stod på, og det er sagt at kong Inge der fikk den vanhelse som gjorde ham til krøpling; han blev kalt Inge Krokrygg. I slaget ved Minne mistet Magnus Blinde sine beste menn, flydde til Danmark og søkte hjelp hos kongen der. Danekongen kom seilende op over Folden mot Oslo med stor hær. Da blev St. Hallvards skrin flyttet op på Romerike og var der i tre måneder.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 35 skann 41

Siter