Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 25 (skann 31)

25 Kong Olav og stormennene. Kong Knut den mektige mente at han hadde krav på Norge efter sin far. Han skikket sendemenn., til Norge med rike gaver for å vinne stormennene. Flere av kong Olavs lendermenn søkte til kong Knut eller tok lønnlig mot hans gaver. Einar Tambe-j skjelve satt i ro hjemme og tjente ikke koDgen. Det er sagt at Erling Skjalgssønn på Sole har vært den gjeveste av alle lendermenn i Norge. Han blev kalt «Rygekongen», og kong Olav syntes at Erlings makt var for stor. En gang de møttes, sa kongen til Erling: «Så er mig sagt om din makt, Erling, at der ikke finnes den mann fra Sognesjøen til Rygjarbit som får ha sin frihet for dig. Det er mange som klager over slikt for oss, både 3 de som sitter i sy_sler, og årmenn som styrer våre gårder.» Erling svarte: «Jeg bøier gladelig halsen Olavsbillede fra Tanum kirke, Brunlanes. for dig, kong Olav, men det vil tykkes mig hårdt å bøie mig for Sel-Tore, som er trælbåren i alle ætter, om han enn nu er Eders årmann.» Da gikk begges venner imellem kongen og Erling. De blev forlikte på det vilkår at Erling skulde ha samme landinntekter som han hadde hatt under kong Olav Trygvason. Arnessønnene. En uvøren islending drepte en av kongens årmenn og søkte derefter tilflukt hos Torberg Arnessønn

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 25 skann 31

Siter