Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 22 (skann 28)

22 sagaer som forteller om nordmenns reiser dit hen. Men landet lå for langt borte, og nordmennene kunde ikke i lengden verge sig mot skrælingene (indianerne). Olav Haraldssønn den hellige (1016—1030). Opvekst og ungdom. Olav Haraldssønn var av Harald Hårfagres ætt og blev fostret på Eingerike hos sin stefar_ Sigurd Syr og sin mor Åsta; 12 år gammel steg han første gang på hærskibe, og som vikinghøvding herjet han i England, Frankrike og andre land. Sagnet forteller at han en gang lå i Spanien med sine skibe og tenkte på å reise til Jorsaleland. Da stod en høi mann for ham i drømme og sa: «Far du tilbake til din odel ti du skal bli konge over Norge til evig tid.» Olav seilte siden nordover og var vinteren over i Normandie. Rudej ariene var ætlinger av Gange-Rolv og de regnet lenge frendskap med Norges høvdinger. Olav hadde fredland der. Han blev oplært i den kristne tro og blev døpt av erkebiskopen i Ruda (Rouen). I året 1014 kom Olav Haraldssønn fra England til Norge med to knarrer. Straks han kom under kysten, fanget han den unge Håkon av Ladejarl-ætten, den ætt som siden Svolderslaget styrte i Norge som danekongens og sveakongens jarler. Olav gav den unge jarl fri på det vilkår at han overgav sitt rike til ham og aldri skulde kj empe mot ham. Olav for deref ter østover. Da han kom til Vestfold, hilste mange menn ham velkommen som hadde vært hans fars kjenninger. Om høsten drog han op i landet til sin stefar kong Sigurd Syr og kom dit en dag tidlig. Da Åsta fikk bud om at Olav hastig var ventende, stod hun straks op og bød sine folk gjøre alt rede til åta imot ham. 4 kvinner prydet stuen med tjeld og benker rundt om; to karer bar halmen på gulvet, to satte inn skjenkebordet og ølkaret, to satte inn matbordene; men alle de andre gikk ut på tunet. Åsta sendte et bud til kong Sigurd med kongsklær og ridehest; han var ute på åkeren og så til folkene som holdt på å skjære og binde korn. Åsta

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 22 skann 28

Siter