SKARD English

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 17 skann 23

17 r : å konge komme siden i Norge. Hans menn talte ved hans grav som hedenske menns sed var, og viste ham til Valhall. Han er blitt kalt Håkon den gode. Eirikssønnene og Håkon Jarl. Da kong Håkon kjente døden nærmet sig, gav han sine frender, Eiriks sønner, hele riket efter sig. De nye styrere var - gjerrige og strenge; de holdt ikke Håkons lover og blev lite likt. Ennu større blev misnøien da det kom uår; silden kom ikke under land, og kornet blev ikke modent. Efter gammel sed fikk kongene skyld for dette* Eirikssønnene brente Sigurd Ladejarls inne, og trønderne tok da hans sønn Håkon til sin høvding. Håkon jarl søkte hjelp hos danekongen, Harald Blåtann, og han kom seilende til Norge med en stor flåte. Han blev tatt til konge og satte Håkon jarl til å styre landet for sig. Eiriks-. sønnene hadde vært kristne; de hadde brutt hov ned og spilt blot. Håkon jarl bød det over alt sitt rike at man skulde holde oppe hov og blot, og så blev gjort. Så sier skalden: «Nu gror jorden som fordum, atter fyrsten gavmild lader mennene glade bygge gudernes huser.» Den første vinter da Håkon rådde for landet, gikk silden op under land langs hele kysten. Om våren var der nok såkorn, så bøndene sådde sine jorder til, og det tegnet snart til et godt år. En gang da Håkon jarl var i Danmark hos Harald Blåtann, tvang kong Harald jarlen til å ta kristen dåp, gav ham prester med ombord og sa at jarlen skulde døpe alle folk i Norge. De skiltes da, og Håkon jarl gjorde sig seilferdig. Så snart han fikk bør, satte han prestene i land og seilte til havs. Da herjet jarlen i danekongens land på begge sider av Øresund. Lenger øst la han til land og gjorde der et stort blot; der kom to ravner flyvende, 2 — Norges historie.
Skann 23 av Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 17». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1924/s/23/