SKARD English

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 15 skann 21

15 A/y ,i-- 2 / trettet voldsomt om dette. Om natten da Bjørn og hans menn satt over drikken på hans gård Sæim, kom Eirik og hans følge og slo ring om huset. Der blev Bjørn Farmann drept og mange menn med ham. Dette verk likte vik verj erne ille, og Eirik blev meget hatet der. Efter farens død drepte Eirik to av sine brødre, og det var menns tale at han vilde rydde dem alle av veien. Harald Hårfagres yngste sønn, Håkon, var blitt fostret hos kong Adalstein i England; han kaltes derfor Adalsteinsfostre. I England var Håkon blitt døpt og oplært i den kristne tro og gode seder. Da han spurte sin fars død, drog han hjem fra England. Han seilte til Trøndelag og søkte Sigurd Ladejarl, som hadde mest makt i den landsdel. De lot stevne ting, og på tinget lovte Håkon å gi bøndene deres odel igjen. Til denne tale blev der store tilrop; hele bondealmuen ropte at ham vilde de ha til konge. Håkon var da 15 vintrer gammel; han tok hird og får over landet. Håkon blev tatt til konge på alle ting og for til Viken. Landsfolket falt fra Eirik, og han seilte vester over havet med de menn som vilde følge ham. Eirik blev landvernsmann hos kongen i England og hadde sitt sæte i York. Mens Håkon Adalsteinsfostre var konge i Norge, var det god fred blandt bønder og kjøbmenn så at ingen skadet andre eller andres eiendom. Kong Håkon var en meget vis mann og la meget vinn på lovgivning. I de eldste tider hadde hvert fylke hatt sitt ting og sin egen lov. Nu var vestlandsfylkene samlet under én lov, Gulatings-loven, og hadde felles tingsted på Gulen ytterst i Sognefjorden; fylkene nordenfjells hadde >amlet sig under Frostatings-loven, med tingsted på Frosta. Oplandsfylkene hadde lenge hatt en felles lov, Ei dsiv a - 1 ove n. Norge hadde således 3 store ting, hvor sendinger fra bøndene kom sammen for å vedta lov og dømme i rettssaker. \J For å verge riket mot Eiriks sønner og andre fiender delte kong Håkon landet langs sjøkanten i skibrejier, som blev regnet så langt inn i landet som laksen gikk op; hver skibreder måtte holde et skib og ruste det ut med mannskap, våben og mat.
Skann 21 av Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 15». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1924/s/21/