Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 13 (skann 19)

13 < Ute vil han jul drikke om ene han skal råde fyrsten den framdjerve, og Frøis lek holde. Den unge var lei av ilden og av inne å sitte, av varme stuer og dunfylte votter. Mange høvdinger fryktet Haralds makt, og det gikk slik at Horder og Ryger, Egder og Teler samlet sig og bød ut både skibe og våbén og hærmenn. Da kong Harald hørte disse tidender, drog han hær sammen, skjøt skibe på vannet og seilte fra Trøndelag sørover. I Hafrsfjord, nord for Jæren, møttes kong Harald og hans fienderj der blev da den skarpeste strid. «De fristet den framdjerve som fly dem lærte, østmennenes konge som på Utstein bor.» Kong Harald vant seier, og efter dette slag i år 872 fikk han ikke nogen motstand i Norge. Han var nu konge over hele landet og minnedes de ord som den storsinnede mø hadde talt. Han sendte menn efter henne og tok henne til dronning, y^ De farligste av kong Haralds fiender var drept, men andre var flyktet fra landet. Mange menn drog til Færøiene og Island; der var også megen ferd til Hj a 1 1 1 an d. Somme blev fredløse og for ivesterviking; om vinteren satt de på 0 r k nøie n e eller Suderøiene, men om sommeren herjet de i Norge og gjorde stor skade. Kong Harald hadde leding ute hver sommer og ransakte øer og utskjær; men når vikingene blev var hans hær, flyktet de til havs. En sommer seilte Harald med sin hær vester over havet. Han renset Hjaltland og Orknøyene for vikinger og la også Suderøiene og Man under sitt velde. Det var alltid i kong Haralds tanke at han vilde verge bøndene i Norge mot ransmenn. Han la strengt forbud mot å rane innenlands. Ragnvald Mørejarl, kong Haralds kjæreste venn, hadde Å sønn, Rolv, som var en djerv viking; han var så stor av vekst

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 13 skann 19

Siter