Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 152 (skann 158)

152 En merkelig sprogmann, sunnmøringen Ivar Aasen, tok op studiet av det norske folkesprog og dets dialekter. Han viste oss hvorledes folkesproget står i übrutt sammenheng med det gammelnorske sprog og mente det kunde bli et brukbart skriftsprog. Dette landsmål, som Ivar Aasen kalte det, er efterhånden blitt brukt av en rekke forfattere, særlig Vinje og Garborg. Som skolesprog bruker de landsmålet mange steder på Vestlandet og i fjellbygdene, mens byene og størstedelen av landdistriktene har sin Bjørnson. oplæring på det almindelige skriftsprog, riksmålet Vi har hatt store norske tonekunstnere i det 19. rhundre, særlig Ole Bull, Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg. I deres musikk kjenner vi sterke drag av folkelige toner, akkurat som sproget i våre dager har fått et sterkere preg av norsk tale. De norske malere har malt norsk natur og gitt oss ennu bedre syn for dens skjønnhet. Gude og Tidemand skildret naturen og bondelivet sett med romantikernes øine. Av de nyere malere merker vi Erik Werenskiold, Christian Krohg, Fritz Thaulow og Edvard Munch. Den største norske billedhugger er Gustav Vigeland. Siden vi fikk vårt eget universitet har der også vært norske videnskapsmenn av høi rang. Først i århundredet levde matematikeren Abel og zoologen Michael Sars, senere historikerne KeyserogP. A. Munch. Sophus Bugge vandt europeisk ry som målgransker. Gjennem K. Bir kelands videnskapelige opdagelser er der i vårt land blitt skapt

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 152 skann 158

Siter