Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 143 (skann 149)

143 hadde ennu ved år 1850 knapt 30 000 innbyggere, Bergen litt over 20 000, og langt efter kom de andre byer. Men skjønt jordbruket ernærte den største del av landets befolkning, avlet bøndene meget mindre enn halvdelen av hvad de nu gjør. Jordbruket blev drevet på en meget gammeldags måte. Kunstig gjødning bruktes ikke, og avgrøftningen var meget utilstrekkelig. Fra omkring midten av århundredet er der litt efter litt gjort store fremskritt; både kornavl og potetavl er meget mer enn fordoblet. Stortinget i 1842 bevilget en større sum til hjelp for de fylkeskommuner som vilde oprette landbruksskoler, og snart reiste sig den ene landbruksskole efter den andre. I 1854 Slottet i Kristiania. blev der oprettet en høiere landbruksskole på Ås, som senere er blitt til en høiskole for alle grener av jordbruket. Norge har aldri kunnet klare sig bare ved å dyrke jorden; binæringsveier har vært nødvendige, slik som fiskeriene og skogdriften. Hertil kommer fraktfarten; Norge leier ut skibe til å føre varer for andre. Efter som den store industri og verdenshandel utviklet sig i det 19de århundre, blev det et livsspørsmål for Norge å kunne utnytte de nye hjelpemidler som har skapt den store produksjon og den store utveksling av varer mellem alle land og verdensdeler. I våre dager har vi vanskelig for å tenke oss hvor tungvint og vanskelig samferdselen var her i landet i den første halvdel av det 19de rhundre.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 143 skann 149

Siter