Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 131 (skann 137)

131 fant han at folket avviste Kiel-traktaten som uverdig for Norge. Prinsen tenkte først på å la sig utrope til norsk enevoldskonge, som den rette tronarving, og han sammenkalte et møte av landets mest fremstående menn for å høre deres mening. Professor 9UL2£& Sverdr u p sa da til Kristian Fredrik : «Disse rettig- heter som Fredrik 6 har opgitt, faller nu tilbake i folkets hender.» Prinsen bøide sig for denne mening, og tok den beslutning å Eidsvollst in innkalle en riksforsamling av folkets valgte representanter for ågi Norge en forfatning. Før folket gikk til valg, blev det anordnet en almin4elig. bededag i alle kirker; på den dag avla menighetene høitidelig ed på «å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede fedreland». Kristian Fredrik hadde overtatt styret i Norge som midler- tidig regent; han hadde valgt rådgivere og fått i stand de nødvendige regjeringskontorer (departementer). Det var et vågsomt skritt Kristian Fredrik nu hadde tatt, da han i spissen for nordmennene motsatte sig både Sveriges og stormaktenes vilje; for i samme øieblikk som Norge gjorde motstand mot Kieltraktaten, var landet igjen utsatt for krig, blokade og hungersnød.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 131 skann 137

Siter