Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 115 (skann 121)

p a £ 115 4 • )r Cs — - Hans Egede, grønlendernes apostel. I de første år av den store nordiske krig var der i Lofoten en from og virkelysten prest som het Hans Egede. Han husket hvorledes han som gutt hadde lest om Grønland som blev bygget og kristnet av nordmenn, og Grønland og dets innbyggere kom mer og mer til å opta hans tanker. Fra Norge og Danmark gikk der av og til ekspedisjoner til dette gamle norske skattland, og et i Kjøbenhavn hadde en tid særrett til å handle der. Gjennem folk i Bergen fikk presten Egede høre at kristendommen var glemt på Grønland, og fra den stund så han bare det mål for sig å preke kristendom for hedningene der oppe i ishavet. Slekt og venner vilde holde ham tilbake, prost og bisp bad ham betenke vanskelighetene; men Hans Egede opgav sitt trygge prestekall for å søke kongens hjelp til sin Grønlands-ferd. Efter årlang venting blev Egede utnevnt til gr^amlandsk misjonær og seilte avsted iI72L På Grønland fandt han ingen norsk befolkning, men bare eskimoer, som ikke skjønte et ord av det han sa. Hans Egede holdt på å tape motet likeoverfor denne hindring, men så fikk han hjelp av sine egne barn. Guttene hans lærte sproget når de lekte med eskimo-barna, og siden kunde de være lærere for sin far. Da to år var gått, kunde Hans Egede holde sin første grønlandske preken. Trofast holdt han ut tross kulde, ensomhet og savn. Hans hustru, Gertrud Rask, som først hadde vært imot hele reisen, blev hans beste støtte. Det pleide å komme et skib med forskjellige matvarer op hvert år; menjett år uteble v_skibet, og det blev en fryktelig hungersnød på Grønland. Ett år førte skibet sørfra med sig, og eskimoene døde i mengdevis. Hans Egede og hans hustru pleiet de syke, våket hos dem, og presten selv begravet dem. Intet under at slike prestefolk blev elsket av sine sognebarn. Efter Fredrik 4's død var der i Kjøbenhavn liten interesse for Grønland, inntil Kristian 6 sendte nogen misjonærer op; de hørte til den strenge pietistiske retning som

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 115 skann 121

Siter